DIV. DIKT OM HUNDER:

Mitt liv varer kun i 10-15 år.
Enhver adskillelse fra deg betyr sorg for meg. Tenk over det når du anskaffer meg.

Gi meg litt tid til å forstå hva det er du forlanger av meg.

Gjør meg tillitsfull, du er hele mitt liv.

Vær ikke sint på meg lenge av gangen og sperr meg ikke inne som straff.

Du har ditt arbeidet, dine fornøyelser, dine venner, jeg har bare deg.

Snakk med meg- selvom jeg ikke forstår dine ord, så forstår jeg når din stemme gjelder meg.

Vet du at jeg aldri glemmer hvordan du er mot meg.

Før du slår meg, tenk på at mine tenner med letthet kan knuse din hånd, men jeg bruker ikke min makt.

Når du blir irritert på meg, fordi du har det travelt, så tenk på at jeg kanskje har vondt i magen, kanskje lå jeg for lenge i solen, kanskje er jeg bare trett og sliten.

Ta deg av meg når jeg blir gammel, også du blir gammel.

Vær hos meg når jeg har det vanskelig. Alt blir lettere fordi jeg har deg, jeg elsker deg.

KLEM FRA DIN HUND.

Tenk på at vi to er til for hverandre!
Jeg for deg og du for meg.
Jeg har så vondt for å be om noe, du vet-
vann og mat, gress og snø under labbene
og noen å leke med.
Selvom du glemmer meg iblandt,
er jeg alltid glad i deg.
Jeg smiler til deg med halen,
når du kommer hjem og alle de andre er sure.
Når du synes at alt er leit
og hele verden er trist og grå
og du har lyst til å gråte,
så kom til meg.
Jeg er alltid glad i deg-alltid!
Det er så lite jeg ber om:
pust meg bare vart og nært i øret, 
la halen min være i fred,
og gi meg kaldt vann, ordentlig kaldt vann,
når du og jeg kommer hjem
etter en lang, varm sommerdag.
Men det viktigste av alt:
Det jeg sa til å begynne med:
VI er til for hverandre.
JEG FOR DEG OG DU FOR MEG. 

Jeg stryker over din gylne pels,
men halen din slår ikke mer.
Øynene dine er lukket igjen
over øyne som ikke ser.
Ditt gylne hjerte har sluttet å slå-
aldri mer løpe, hoppe, gå.
Alt er slutt...., det er over nå.
Jeg legger hodet mitt ned mot ditt,
og tårene drypper som blod.
Aldri mer skal det bli som før-
aldri mer "oss to".
Som isende kulde inni meg
kjenner jeg noe dør med deg.
Jeg må reise meg, sier de,-jeg går mot en dør.
Der ute går livet videre som før.
Jeg snur meg - du ligger så livløs og stille.
Du kan ikke komme, selvom du ville.
Skriket vil ut, men jeg lukker min munn.

Hvem var det som sa "BARE EN HUND".....

Jeg gleder meg alltid
til turen med deg.
Jeg finner slik ro
når du vandrer med meg.

Det er ingen tvil
du er min beste venn,
logrer med halen
igjen og igjen.

Når dagen er over
og søvnen er nær,
jeg klapper din pels
for du er meg så kjær.

På butikkdøren hang et skilt: "Valper til salgs".
En liten gutt kom inn og spurte: "Hva koster en valp?"
-Fra 30 til 50 dollar, var svaret.
-Jeg har 2.30- kan jeg få se dem?
Butikkeieren smilte og plystret. Ut fra kennelen kom en tispe løpende, fulgt av 5 valper.
En av dem hadde vansker med å holde tritt.
Den lille gutten merket seg øyeblikkelig valpen som haltet og lå langt etter.

Han spurte:-Hva feiler den vesle der?
Mannen forklarte at dyrlegen hadde oppdaget under fødselen at valpen hadde en skadet hofte og ville halte resten av livet.
Den lille gutten ble ganske opprømt, og utbrøt:-Det er valpen jeg vil kjøpe!
Mannen svarte:- Nei, det ønsker du ikke hvis du tenker deg om. Men hvis du virkelig vil ha han, skal du få han.
Gutten ble tydelig fortørnet. Han så mannen rett inn i øynene og sa:- Jeg vil ikke ha den gratis!
Den er verd nøyaktig like meget som de andre, og jeg vil betale full pris.
Jeg skal betale et avdrag hver enenste måned til han er gjort opp for.
Mannen tok til gjenmæle:-Du kan ikke ønske deg den valpen der, gutt.
Den vil aldri kunne løpe, hoppe og leke lik andre hunder.

Gutten bøyde seg, rullet opp buksebenet og avslørte en vanskapt venstrelegg, stivet av med en stålbjelke.
-Jeg løper ikke særlig godt selv, sa han. - Og valpen vil trenge en som forstår.
Mannen bet seg i leppen.

Han ble fuktig i øynene. Det gikk litt før han sa noe, og da med lav og fremmed stemme:
-Gutten min. Jeg håper hver og en av disse valpene får en eier som deg......

Do not stand at my grave and weep,
I am not there..., I do not sleep.

I am the thousand winds that blow,
I am the diamond glints on snow.

I am the sunlight on ripened grain,
I am the gentle autumn rain.

When you awaken in the mornings hush,
I am the swift uplifting rush,
of quiet birds in circled flight.
I am the soft star that shines at night.

Do not stand at my grave and cry,
I am not there - I did not die.

The magic moment when you choose your puppy,
you do it with a loving smile.
You feel clever and wise and contented,
but in a little while,
you will start to think to yourself,
"it is quite obvious to see,
I did not choose that puppy, that puppy choose me".

They have a special power,
when you look into their eyes.
You fall into their tender trap as gently they hypnotize.
From that magical moment your new world has begun.
From being the choice maker you have become
"THE CHOSEN ONE."

If it should be that I grow frail and weak,
and pain should keep me from my sleep.
Then you must do what must be done,
for this last battle can't be won.
You will be sad, I understand,
don't let your grief then stay your hand.
For this day, more  than all the rest,
your love and friendship stand the test.
We've had so many happy years,
what is to come can hold no fears.
Would you want me to suffer? So,
when the time comes, please let me go.
Take me where my needs they'll tend,
only stay with med until the end.
And hold me firm and speak to me,
until my eyes no longer see.
It is a kindness that you do to me.
Although my tail its last has waved,
from pain and suffering I have been saved.
Do not grieve it should be you,
who must decide this thing to do.
We've been so close, we two these years,
don't let your heart hold any tears.

Har DU mistet en venn
usammenlignbar med alle andre?
Har din venn vært din skygge
gjennom mange år?
Har din venn gitt trøst og lindring
med sine mørkebrune, varme blikk,
ved å legge hodet i fanget,
ved alltid og usvikelig
være der bare for deg?
Har DU følt uroen når din venn
viste tegn på sykdom uten botemiddel?
Har DU kjent et lite, men inderlig håp
om en "snill" forklaring på det uforklarlige?
Har DU fått beskjeden
som knuste alle de inderlige ønskene
om flere gode år i samhørighet?
Har DU hatt  valget mellom døden
og enda noen dagers liv,
men valgt døden
for din beste venn?
Har DU tilslutt sett den komme gjennom en sprøytespiss?
Har DU  iaktatt den siste svake vibreringen
i munnvikene idet døden tok over for livet?
Har DU kjent hvor fort din beste venn
ble kald etter at den varme tunga
slikket deg som til avskjed?
Har DU i fortvilelse
klippet en håndfull hår
av din beste venn
for å bevare lukten, minnet - noe?
Har DU så lett etter en fredelig plass
til din beste venn,
et evighetens hvilested?
Har DU litt etter litt gjemt din beste venn
under stein og jord
og visst at aldri mer...
mens en strøm av minner har passert?
Har DU kjent SAVNET?
Da håper jeg at du også har krefter til
å ignorere alle som ikke gir deg nok  tid til å sørge,
som kritiserer menneskeliggjøring av dyr,
som er så "proffe" at de har oppskriften
på hvordan en skal takle slike situasjoner.
Som ikke forstår at en hund
av og til, for noen, kan bety like mye - mer,
enn noe menneske.
Fordi den åpner nye dører for og i deg,
fordi den er så trofast,
så ukritisk,
så hengiven,
har vært din aller beste venn.
Er DU en av dem som har mistet det umistelige?
En venn som var helt spesiell,
som alltid vil ha sin plass hos deg.
Da ønsker jeg at DU også har kjent
at det finnes  rom for mye,
at det ikke er grenser for det å være
eller bli glad i.....